Sykehusinfeksjoner tar livet av 1500 svensker hvert år - og mange av disse dødsfallene kunne vært unngått hvis madrassene ble holdt rene. Vi forklarer hvorfor og gir fem tips som kan redde liv.
Hvordan bakterier kommer inn i helsemadrassen
I helsevesenet brukes deksler med polyuretanbelegg, ofte kalt PU-deksler. Disse er utformet for å holde blod, urin og
andre kroppsvæsker vekk fra puter og madrasser, men polyuretan har sine begrensninger.
Kombinasjonen av kroppsvæsker og fett kan forårsake hydrolyse, en kjemisk prosess der molekyler brytes ned og begynner å frigjøre væske.
Hygienemadrassens beskyttende lag er også sårbart for visse rengjøringsvæsker som klor og vindusrens. En enkelt vask kan ødelegge det beskyttende laget permanent.
Polyuretan hindrer heller ikke væske i å trenge inn gjennom sømmer, glidelåser, riper eller rifter.
Alle disse prosessene fører til at bakterier, i likhet med grekerne ved beleiringen av Troja, klarer å ta ubemerket
forbi et antatt ugjennomtrengelig forsvar. Fenomenet er kjent som "strike-through", og det har vist seg at bakterier kan overleve opptil 206 dager i madrassen [1].
Hvis bakterieverten ikke påvises, er alle pasienter som bruker pleiesengen i fare for VRI-infeksjon.
Hvor kommer bakteriene fra?
Hva er den reelle risikoen for at en hygienemadrass utsettes for bakteriekontaminert væske? La oss se nærmere på hva en madrass sannsynligvis kommer i kontakt med i løpet av en dag.
- Blødende sår
- Neseblod
- Svette
- Tårer
- Spytt
- Oppkast
- Diaré
- Urinlekkasje
- Varmt vann
- Sprukne eller lekkende abscesser
I tillegg kommer søl av andre væsker i forbindelse med måltidene pasienten inntar i sengen, og skifte av sengetøy. Hver gang dette skjer, eksponeres madrassen ytterligere for bakteriene.
Hvordan går det med Sveriges hygienemadrasser?
Det finnes ingen nasjonal statistikk om madrasshygiene i helsevesenet, men i 2017-2018 ble det gjennomført en omfattende madrassinventering i et mellomstort svensk landsting. Alle madrassene ved landstingets tre sykehus ble undersøkt ved hjelp av en prosedyre som vurderte overflatelaget for skader, misfarging eller tegn på forurensning.
Selve madrassen ble vurdert med hensyn til alder, slitasje, komfort og forurensningsnivå.
Den samlede vurderingen ga én av tre mulige rangeringer:
Grønn God tilstand, funksjonell og hygienisk.
Gul Ren, men i forringet tilstand. Bør skiftes ut i fremtiden.
Rød Forurenset. Må skiftes ut umiddelbart.
Resultatene var alarmerende. Av 724 madrasser som ble undersøkt, ble bare 318 godkjent, altså mindre enn halvparten. 115 madrasser ble ansett å være i så dårlig forfatning at de måtte skiftes ut umiddelbart.
I perioden 2016-2018 ble det gjennomført en lignende, fylkesomfattende inspeksjon som omfattet 2 046 senger.
Her ble det funnet at 36 % av madrassene hadde skadede overflater. 28 % av dem hadde også synlige flekker.
Ettersom helsevesenets regler, praksis og budsjetter er sammenlignbare fra fylke til fylke, gir denne rapporten en klar indikasjon på omfanget av madrassproblemet på nasjonalt nivå.
Bildene nedenfor viser hvordan det ofte ser ut når man inspiserer skumkjernen i en madrass.
VRI-offer ansetter "madrassadvokater"
Faren for kontaminerte madrasser gjør seg gjeldende også utenfor Sveriges grenser. Det internasjonalt anerkjente ECRI-instituttet, som har forsket på medisinsk innovasjon og utvikling siden 1968, publiserte i 2018 en rapport med tittelen "Topp 10 farer ved helseteknologi for 2018".
På tredjeplass blant disse helsefarene kom forurensede madrasser [2].
I Storbritannia og USA har det oppstått et juridisk marked rundt problemet med dårlig madrasshygiene. Pasienter som lider av helsetjenesteassosierte infeksjoner, kan ganske enkelt velge å engasjere en av "madrassadvokatene" som spesialiserer seg på slike søksmål.
Det er et marked som ikke burde eksistere.
1. RIKTIGE PROSEDYRER FOR HYGIENEMADRASSER
Innføre regelmessige inspeksjoner i hver helseinstitusjon, fortrinnsvis ved hvert pasientskifte.
Undersøk hygienemadrassetrekket for synlige tegn på skade. Se etter rifter, riper, sprekker, hull og flekker. Fjern deretter trekket og se etter fuktighet, flekker og tegn på slitasje eller skade på madrassen. Inspiser alle sider, inkludert undersiden
2. RIKTIG RENGJØRING
Finn ut hvilke verktøy og rengjøringsmidler som kan brukes uten risiko for å skade hygienemadrassens beskyttende lag, og sørg for at alle involverte er informert om reglene.
3. RIKTIG MATERIALE
En god hygienemadrass bør ha et minimum av sømmer og glidelåser, da de er risikosoner for kontaminering. Den bør også ha riktig type overflatestruktur. Mange av oss føler instinktivt at en glatt overflate burde være lettere å holde ren, men bevisene sier det motsatte. Professor Martin Exner, direktør for instituttet for hygiene og folkehelse ved universitetet i Bonn, har vist at en lett riflet overflate er optimal fra et hygienisk synspunkt. Forklaringen er en "rynkeeffekt" som sikrer at 73 % mer desinfeksjonsmiddel blir liggende under rengjøring og dermed har tid til å virke ordentlig.
4. RIKTIG FARGE
I 2013 gikk det amerikanske FDA ut med en advarsel om å velge bort mørke madrasstrekk til fordel for lyse. Studier har vist at mørke trekk har en høyere konsentrasjon av bakterier enn lyse trekk etter samme brukstid.
Dette skyldes sannsynligvis at det menneskelige øyet har vanskeligere for å oppdage fargeendringer, flekker og andre tegn på forurensning når dekket er mørkt. Likevel dominerer mørke belegg i Sverige i dag. Denne trenden må brytes. I teorien ville et gjennomsiktig belegg være det optimale alternativet.
5. DE RIKTIGE TILTAKENE
Fjern enhver skadet, slitt eller synlig flekkete hygienemadrass. Håndter den i samsvar med lokale forskrifter. Den skal ikke gis bort, verken i Sverige eller til hjelpeaktiviteter i utlandet, da den kan forårsake VRI uansett hvor den brukes.
Disse nye kontroll- og avhendingsprosedyrene krever mer tid og ressurser - men før eller senere vil de redde liv. På bakgrunn av dette er det bokstavelig talt livsviktig å begynne å arbeide for bedre madrasshygiene i dag.
Liste over kilder
[1] Journal of Applied Microbiology, bind 99, september 2005.
[2] ECRI Institute 2017. Executive brief: Top 10 Health Technology Hazards for 2018.
Norsk bokmål 
Svenska 
English (UK) 
Deutsch 
Nederlands 
