I Sverige kjøper vi inn avanserte trykkregulerende madrasser for rundt 100 millioner svenske kroner i året. Samtidig anslås det at trykksår koster samfunnet rundt 2,8 milliarder euro hvert år. Det er nesten 30 ganger så mye penger!
Ønsker du å bekjempe trykksår i helsevesenet? Da må du være utstyrt med riktig kunnskap, riktige prosedyrer og riktige madrasser.
1. START I TIDE!
Hvor raskt krever trykksår oppmerksomhet? De kan oppstå når som helst og hvor som helst, men så snart en pasient er under behandling av helsepersonell, er det helsepersonellets ansvar å forebygge dem. Rapporter "Ventetider og pasientstrømmer på akuttmottak" (Socialstyrelsen, februar 2017). tar for seg lang liggetid på akuttmottaket. Median ventetiden er 3 timer og 9 minutter. Situasjonen er enda verre for pasienter over 80 år, som i gjennomsnitt må vente 30 minutter lenger.
Median ventetid for våre eldste er derfor 3 timer og 39 minutter. En av ti pasienter over 80 år må vente minst 7 timer og 18 minutter på å forlate akuttmottaket. Etter den tiden kan pasienten allerede ha fått trykksår av grad 1. Trykksår graderes på en firedelt skala, der kategori 4 er den alvorligste. I henhold til Care Guide bør en risikovurdering utføres ved ankomst til sykehuset eller i begynnelsen av en behandlingsperiode, enten personen er på sykehus eller i en kommunal helsetjeneste.
Kombinasjonen av lengre ventetid og høyere sårbarhet gir våre eldre en mye høyere risiko for trykksår. Dette stiller økte krav til madrasser som gir god trykkavlastning. Dessverre er mange akuttmadrasser i dag dårlig tilpasset dette. De har alt for høyt trykk for at folk skal kunne ligge på dem i så mange timer av gangen.
2. VELG RIKTIG MADRASS!
Madrassene vi sover på hjemme, brukes sjelden mer enn 8 timer i døgnet. En medisinsk madrass brukes derimot opptil 24 timer i døgnet. Dette betyr også at den eldes tre ganger så raskt som andre madrasser, og madrassens trykkavlastende egenskaper blir dårligere med alderen. Dette må tas i betraktning i helsevesenet, ettersom det avgjør hvor ofte en madrassflåte må fornyes.
Når innkjøpene er gjort, er innkjøpsansvarlige ofte tvunget til å navigere gjennom kapasitetstall fra produsentene selv og vitenskapelig irrelevante begreper som "brukervekt".
- Brukervekt er et ganske udefinert begrep, forklarer Valter Dejke, seniorforsker ved forskningsinstituttet RISE.
Det er uklart hva som egentlig menes med den brukervekten madrassen tåler. Er målet å unngå skader på pasienten, madrassen eller sengen?
- Selv om alle skulle bli enige om hva som menes, er det ingen enighet om en felles målemetode. Derfor er innkjøperen i stor grad prisgitt leverandørens skjønn, sier Valter Dejke.
3. VELG RIKTIG MÅLEMETODE!
Mangelen på konsensus gjennomsyrer tallene som en innkjøper må vurdere. Selv om hver enkelt leverandør er 100 % ærlig, blir det umulig å foreta ordentlige sammenligninger når hver produsent bruker forskjellige skalaer og målemetoder.
- Du får forskjellige måleresultater avhengig av hvilken metode du bruker, sier Dejke. Det er viktig å bruke samme metode hvis resultatene skal være sammenlignbare.
Det er mot denne bakgrunnen at RISE har utviklet målemetoden standard SS 876 00 13, som sammenligner hvert produkt fra et tredjepartsperspektiv på de samme premissene. De har utviklet avtrykkskropper som simulerer formen på utvalgte deler av menneskekroppen. Ved å påføre en belastning på avtrykkskroppene kan trykkmattene brukes til å vurdere ulike madrasser på en objektiv måte. Basert på deres målemetode er standard for tiden det klokeste trekket i en madrassanskaffelse.
4. VELG RIKTIG OVERFLATE!
Overflaten på madrassen er nødvendig for hygiene, ellers ville hver madrass bli en engangsmadrass. Dessverre svekker ethvert overflatelag de trykkavlastende egenskapene til skumkjernen. Omfanget av denne forringelsen kan imidlertid variere betydelig. Andre faktorer spiller også inn. For eksempel reduseres risikoen for trykksår hvis overflaten ikke danner folder under pasienten. En krøllete overflate forårsaker skjær og friksjon.
Dette krever prioritering når du velger madrass. Vil du ha en madrass med ekstra brannbeskyttelse, eller et ekstra slitesterkt stoff? I så fall må du ofre trykkavlastning.
5. HA DE RIKTIGE RUTINENE!
Når madrassen og pasienten er på plass, kan pleieren iverksette relativt enkle tiltak for å forebygge trykksår:
- Gjør en daglig hudinspeksjon av trykkpunkter.
- Unngå skjær og friksjon ved å bruke for eksempel glidelaken og løftehjelpemidler.
- Beskytt huden mot fuktskader som blant annet kan forårsakes av plastmaterialer.
- Sørg for å endre kroppens posisjon med jevne mellomrom slik at trykkpunktene endres, for eksempel ved å bruke en snuplan.
I denne forbindelse bør det være en selvfølge for de ansvarlige i hver avdeling å dra nytte av de ansattes ofte omfattende erfaring med overføringer. Deres ekspertise er en verdifull ressurs som kan utnyttes uten forsinkelse eller kostnadsøkning.